-Internt kaller vi spillestilen «LikiLaka» – en blå tråd som gjennomsyrer klubben

0

I flere år har Knut Erik Johansen hatt stor suksess med både Lørenskog akademi og flere årskull. Nå tar han steget opp som a-lagstrener i Lørenskog.

Knut Erik Johansen har de siste årene fokusert på aldersbestemt fotball, og det med suksess. Lørenskogs akademi har fått et stort løft, og de konkurrerer med de beste klubbene i flere alderstrinn. Nå tar Johansen steget opp til a-laget, men han slipper ikke akademiet.

– Det synes jeg er veldig spennende og noe jeg gleder meg veldig til. Kommer fortsatt til å være ansvarlig for, og jobbe, på -LIF-Akademiet, så helt slipp på aldersbestemt blir det ikke. Det er samtidig artig å få jobbe med de yngste, og de eldste,i klubben på samme tid. Jeg tror at den kombinasjonen kan være med å bidra til at LIF sine lag og spillere blir enda mer knyttet sammen, sier Johansen til Lokalfotballen.

Les også: Store forfall i store klubber på Romerike

Hvorfor ble det Lørenskog a-lag?

– Det var ikke noen andre alternativer til LIF. Hadde det ikke passet for klubben at jeg tok det, så hadde jeg fortsatt med et ungdomslag også neste år. Nå ble det slik at Daniel (Westvang red. anm.) valgte å gå til Heming og da ble a-lags jobben ledig, da ble det slik. Men, jeg hadde altså fortsatt i LIF uavhengig av dette. Nå blir det bare enda mer utfordrende, spennende og morsomt for min egen del.

Lørenskog ønsker å rykke opp i 2 divisjon, og Knut Erik Johansen har fått jobben med å få Lørenskog-gutta opp en divisjon (foto: Espen Bråthen).

Nå presenteres a-lagsspillerne for «LikiLaka»

– Internt i LIF kaller vi stilen vår for LikiLaka, sier Johansen og smiler godt.

– Den er påvirket av Ajax og Barcelona, uten at vi er eller prøver å være verken Ajax eller Barcelona. Vi skal alltid være LIF.

Stilen går ut på å kontrollere tempoet og spillet med ballen samtidig som de ønsker å være godt posisjonert med mange spillere der ballen er, både for å kunne få til et godt offensivt spill, men også for å kunne vinne ballen tilbake raskt hvis de skulle miste den.

– Målet vårt er hele tiden å spille fremover gjennom ledd, samtidig som det ikke må gå så fort at vi ikke rekker å komme etter med laget. Vi ønsker å spille entusiastisk og underholdende fotball gjennom å produsere sjanser og mål, samtidig som det skal legges ned hardt arbeid, ære og stolthet i å holde nullen defensivt, forklarer Johansen entusiastisk.

Les også: Fet har fått inn den siste brikken

Johansen har lang erfaring som fotballtrener på Romerike. Det hele startet i Skedsmo i 1996, og så har det gått slag i slag for den entusiastiske treneren. I 2006 ble han trener for G19 i Skjetten, og han var der i to år. I 2008 gikk han tilbake til Skedsmo og ble ansatt i en 100%-stilling. i 2011 jobbet han for Idrettsakademiet, og der begynte samarbeidet med Ajax. Det ble to år til i Skjetten før han gikk til Lørenskog i 2014. Der har han de siste årene vært involvert i mye: Trener og ansvarlig for LIF-akademiet, trent aldersbestemte lag (bloggen husker best 2005-kullet for gutta som er fantastiske). Nå i år har han en 100%-stilling der han er a-trener, leder for LIF-akademiet, spillerutvikler og kursholder for trenerkurs.

Skal opp i 2. divisjon

Nå er målet først og fremst å få sette i gang med treninger igjen for Lørenskog. De fikk to dager med «vanlig» fotball før Lørenskog kommune stengte ned all breddeidrett for voksne igjen.

– Slik det ser ut akkurat nå er vel det aller første målet vårt at vi skal få trene normalt fra januar av – og at det blir normalt seriespill i 2021. Og går det som vi håper så er resultatmålet for sesongen opprykk til 2.divisjon, sier Johansen.

 Nå skal Lørenskog implementere spillestilen i a-laget slik at det som det øves på i de yngre lagene også øves på i klubbens beste lag.

– Det er først når det er på plass at vi virkelig kan ta de neste stegene – for da er det den blå tråden som gjennomsyrer klubben og alt blir gjenkjennbart for alle. Og det vil øke sjansene for de spillerne som kommer opp gjennom akademiet til raskere å kunne bli en del av a-laget i LIF – for de har øvet på de samme tingene i årevis, avslutter Johansen til Lokalfotballen.

Støtt Lokalfotballen for å få enda bedre dekning av breddefotballen på Romerike. Gjerne bruk VIPPS til 597270.

Store forfall i store klubber på Romerike

Både Skedsmo og Gjelleråsen har mistet cirka 200 fotballspillere hver det siste året. Nå har jobben med å få de tilbake startet. I Kløfta er frafallet litt mindre.

– Det er vanskelig å regne ut helt eksakt, men akkurat nå så ser det ut til at vi har mistet cirka 200 spillere, sier daglig leder i Skedsmo, Jørn Ove Lunder.

Fordelingen viser at 75 er borte fra voksenfotballen. Ungdomsfotballen det samme, og barnefotballen har mistet 50 spillere. Denne høsten har de klart å få noen tilbake, og de fortsetter den jobben videre i vinter.

I Gjelleråsen er tallene så å si de samme, men de har også hatt et jordras før coronaen kom som har satt sine spor.

– Siden jordraset 16.september og frem til 1.juli mistet vi over 180 spillere, et antall som i seg selv kunne vært en passe stor fotballklubb! Sakte men sikkert har vi jobbet mange av disse tilbake, slik at frafallet ikke har blitt så brutalt som det så ut til i sommer. Barn og ungdom størst frafall i antall, men også der vi har fått flest tilbake, mens vi på senior ikke i like stor grad har klart å få tilbake alle som sluttet – men jobben med å få folket tilbake til fotballbanen er ikke over, den pågår hver dag, sier daglig leder i Gjelleråsen fotball, Raymond Johansen, til Lokalfotballen.

Får vi se fulle tribuner i breddefotballen i 2021? Hvordan skal klubbene overleve i 2021 – hvis det blir minimal aktivitet? Foto: Espen bråthen

2021 blir et tøft år

Raymond Johansen i Gjelleråsen (Foto: Espen Bråthen)

Alle forfallene går utover økonomien. Tar man en rask innviklet matteligning der man ganger 400 med 3000,- (treningsavgift) så kommer man opp i 1,2 millioner kroner. Man kan plusse på medlemskap i klubbene, og den støtten man får ut i fra antall medlemmer. Man mister også veldig mange dyktige dugnadssjeler, og den frivillige humankampitalen der er ekstremt viktig.

– Økonomien i fotballgruppa er under kontroll, og i 2020 har det blitt langt flere timer rundt økonomi enn sport og vi har etter forholdene klart oss bra ved å fokusere på et minimum av utgifter, samtidig som vi har vært heldige med full støtte fra våre samarbeidspartnere. Vår økonomiske utfordring startet for øvrig allerede når jordraset rammet oss, så Covid-19 ble bare en forlengelse av en krise vi allerede befant oss i, både sportslig og økonomisk, forklarer Johansen.

I Skedsmo sier Lunder at de går cirka i 0 denne sesongen.

-Økonomisk blir 2021 mer utfordrende fordi grunnlaget for søknad momskompensasjon, LAM-midler osv. er i forhold til driftskostnader. Vi vil i 2020 ha rundt 4 millioner mindre på driftskostnader. Et annet kriterie er antall medlemmer hvor vi også vil få et lavere grunnlag, forklarer Lunder.

Mindre forfall i Kløfta

Litt lenger nord på Romerike styrer Steffen Nystrøm fotballen. De har fått en del forfall, men ikke like drastisk som Skedsmo og Gjelleråsen.

– Vi har frafall i alle gruppene fra de minste til de eldste, men dette er ikke noe drastisk. Noen har valgt og ikke trene grunnet restriksjoner. Andre fordi sesongen har blitt som det har blitt. De aller fleste har sagt at det kommer tilbake til idretten når samfunnet normaliserer seg, sier Nystrøm til Lokalfotballen.

– Økonomien i Idrettslaget er per nå ok. Vi har fått støtte på de turneringene vi ikke har fått gjennomført. Vi har mistet inntekt grunnet noe frafall og at vi har valgt å kutte deler av treningsavgiften grunnet Korona., avslutter Nystrøm, som også er spent på 2021.

Lokalfotballen kommer med flere saker utover i desember. Send gjerne innspill og/eller tips til espen@lokalfotballen.blog eller 45224573. Dere treffer oss selvfølgelig på sosiale medier-

Støtt Lokalfotballen for å få den beste dekningen av breddefotballen på Romerike (Foto/illustrasjon: Espen Bråthen)

Blir det fotball for bredden i 2021 – året som blir den store utfordringen for lokale klubber?

Nå er det 13 måneder siden siste kamp for bredden, og blir det fotball i 2021? Og har klubbene planlagt godt nok for 2021 – som blir det virkelig tøffe året.

I disse dager tar Lokalfotballen en ringerunde, pluss en liten tur ut til noen klubber. Vi skal se hvordan ståa er. Trener lagene, og hvilke spillere er med videre? Allerede tidlig i undersøkelsene viser at mange fotballspillere er borte, men håpet er der at man kan få tilbake noen når det starter opp igjen.

Blir det fotball i 2021?

Det store spørsmålet er om når vi faktisk kan spille fotball igjen. Regjeringen og helsedirektoratet har ikke vært nådige når det gjelder breddefotballen, selv med FHIs rapport fra mai der de konkluderte med at det var lite smittefare ved fotball.

Likevel åpnet regjeringen opp landet, og smitten kom tilbake. Da valgte de åpne mer og mer i høst når smitten var mye høyere enn i sommer. Det er helt motstrøms, og de åpnet ikke etter smittevern – men etter økonomi.

Den krisen vi kommer til å få med folkehelsen om noen år kommer til å bli stor. Frafallene er enorme i barne- og ungdomsidretten og i breddeidretten viser tall spesielt fra fotballkretsene i landet vårt.

Illustrasjonsbilde

En stor utfordring for folkehelsen

At idretten er roten til mye ondt, i følge regjeringen, viser også nedstengingen av treningssentrene nå. Der har vært vært svært lite smitte, og de har til og med gjort sin egen undersøkelse som viser minimal smitte. Men vi har opp frisører og andre bedrifter hvor det er mye tettere kontakt mellom personer. Treningssenterbransjen har klart seg strålende, samme med fotballen, men likevel så straffes de.

Det verste er at barn og unge straffes hardest. Skolene ble stengt altfor tidlig som satte landet vårt i en total nedstengning. I etterpåklokskapen så innrømma regjeringen at det ikke var nødvendig. Nå går det mot ny nedstengning, og våre barn og unge skal straffes hardt igjen.

Jeg har aldri opplevd mer hærverk og fyllefester blant ungdom, og en av årsakene er at høydepunktene er borte fordi idretten har vært stengt. Jeg har snakket med noen ungdom om dette, og de var vel egentlig veldig klare på det var den største årsaken.

Den store utfordringen er 2021

Nå må klubbene gjøre seg klare for 2021. I år kommer de til å overleve, men det er i 2021 den store utfordringen kommer. Markedet blir verre og verre etter den nye nedstengningen nå. Klubbene har vært nødt til å bruke mye oppsparte midler denne sesongen, og klubbkassene er tomme på nyåret.

Det har vært altfor lite prat om hvordan idretten skal løse 2021. Man er for opptatt av i dag, og det kan straffe seg hardt neste år.

Fortsetter pandemien for fullt vil vi se en stor nasjonal krise innen frivilligheten og i idrettsbevegelsene. Det må regjeringen og NIF forberede seg til. Proaktive har i hvert fall ikke vært i denne perioden.

Nå krysser jeg alle fingrene for en vaksine kommer, så raskt som mulig.

Fremover vil du altså få lese litt om den nye hverdagen i fotballklubbene på Romerike. Har du innspill eller tips er det bare å kontakte meg på 45224573, espen@lokalfotballen.blog eller på sosiale medier.

Fet har fått inn den siste brikken

1

De siste årene har det vært tungt for seniorfotballen på herresiden for Fet, men i barne- og ungdomsfotballen har de jobbet målrettet og godt. Nå er Knut Aga Jr ansatt som sportslig leder og trener for a-laget, og Fet mener de har fått på plass den siste brikken.

I 2017 trakk Aga jr seg fra trenerjobben for a-laget i Skedsmo etter et langt liv i fotballen, og nå er han tilbake igjen.

– Jeg tror det blir bra. Jeg gleder meg til å få være på feltet igjen og å få jobbe med lag-, spiller- og trenerutvikling. Når man har drevet med fotball så å si hele livet, så har det vært noe som har manglet i noen år nå, sier Aga Jr til Lokalfotballen.

Hvorfor ble det Fet?

– Fet har jobbet godt i barne- og ungdomsfotballen og oppnådd mye på utvikling av spillere, trenere og treningskultur de siste årene. De er en av Romerikes mestvinnende klubber innen ungdomsfotballen i 2020. De jobber godt med det administrative og har fått utviklet mye, både på og utenfor banen. Nå har de også jobbet for å endre treningskulturen i seniorfotballen i noen år og har en spennende filosofi med videreutvikling av fasiliteter, trenere og spillere. Når jeg fikk spørsmål om å være med på den reisen, så trigget det. Her får jeg jobbe med mange flinke personer. Både trenere, spillere og klubbledelse. Det med utvikling har jeg alltid hatt fokus på og jeg tror på det Fet ønsker å oppnå. Det å få jobbe med så mange flinke personer gir mye energi og da blir det også ekstra motiverende at de vil ha meg med på laget.

A-troppen er tynn nå sies det – hva er de kortsiktige planene for Fet?

 – Jeg opplever ikke at troppen er tynn. Simen Rustadbakken og Lasse Bergan-Foss har gjort en veldig god jobb med de spillerne de har hatt til disposisjon med å endre treningskultur, samtidig som klubben har bygget opp ungdomsavdelingen. Kjetil, Lasse og Simen blir med i trenerteamet neste år, så her har vi masse kompetanse som vil bidra til å løfte de spillerne som i dag er i stallen og de nye som kommer inn i A-stallen.  De unge seniorspillerne som er med videre, har utviklet seg og er bedre nå enn de var før inngangen til 2020. I tillegg har Fet veldig mange unge og spennende spillere som i 2021 skal ta steget opp på A-laget. Her vil vi fylle på med de spillerne som har gode holdninger, ambisjoner og som vil utvikle seg. Det er mange 15 år + som har godt av å være i Fet noen ekstra år før de går til andre klubber. De skal vi ta vare på og utvikle til gode A-spillere for Fet. Så etter min mening er A-stallen sterkere nå enn når 2020 sesongen egentlig skulle ha startet, forklarer Aga Jr.

Skal krype oppover i divisjonene

 Fet har de siste årene akkurat unngått nedrykk fra 4. divisjon, før de måtte ta den tunge veien i 2019. I 2021 skal de prøve å komme seg opp til 4. divisjon igjen.

– De kortsiktige planene for A-laget er at vi skal løfte opp de unge spillerne som vil bli bedre og utvikle de etablerte spillerne som i dag er i A-stallen. Klarer vi det, så har vi en slagkraftig stall som på sikt kan krype oppover i divisjonene. Vi skal også videreutvikle samarbeidet på tvers mellom alle lag, som sørger for at alle spillerne i Fet, både damer og herrer, får den beste trenings- og konkurransearenaen de trenger for å kunne bli bedre, sier en entusiastisk Aga Jr.

Knut Aga jr og Kjetil Moren Bråthen (Foto: Espen Bråthen)

I Fet er Kjetil Moren Bråthen daglig leder for fotballen, og han har samarbeidet med Aga Jr tidligere. I Skedsmo var Aga jr «sjefen» til Moren Bråthen da han var hovedtrener og Kjetil var hjelpetrener. Etter at Aga Jr ga seg i Skedsmo tok Moren Bråthen over som hovedtrener. Nå er rollene på en måte byttet om.

– Vi har jobbet de to siste årene med å utvikle ungdomsavdelingen, og forsøkt å skape et fellesskap på tvers for å dra synergier av hverandre. Det har hele veien vært planen å bygge opp klubben nedenifra, og Knut er brikken som vi mener vil være med å løfte oss den siste biten fra det vi kaller senioralder fra 15 år og oppover. En fortsettelse av trenerveileder i barnefotballen og utviklingsansvarlig i ungdomsfotballen som var nye roller fra ifjor. Vi har ikke helt landet navnet på rollen, men kaller det foreløpig klubbutvikler. Han skal i tillegg til å være i trenerteamet til a-laget jobbe tett mot trener på G16, G19 og rekrutt med hospiteringer fra alle lag.

– I tillegg vet vi at Knut innehar en tydelighet i struktur som overgår det vi kan forvente i breddefotballen, og han skal profesjonalisere tilbudet til våre mest lovende spillere med hva som kreves av holdninger og treningskvalitet. Målet på om vi lykkes i første omgang måles i hvilken flyt og relasjoner vi klarer å skape mellom våre egne lag, forklarer Moren Bråthen.

Nå er det, dessverre, fortsatt et spenningsmoment om det blir fotball i 2021 også for bredden. Regjeringen stengte ned all breddefotball, og det har ikke blitt spilt kamper siden oktober 2019.

Tror du det blir fotball i 2021?

– Umulig for meg å si, det må du høre med regjeringen og FHI om. Men, dersom alle er med på dugnaden og tar ansvar nå, så er vi i hvert fall med på å gi det en større sjanse. Da må alle gjøre en stor innsats og ofre noe på kort sikt, så blir det opp til myndighetene om hva utfallet blir.

«Trine» kan spille håndball og fotball i to forskjellige klubber, men ikke hospitere!

0

Heldigvis har Norges Fotballforbund løftet på noen av sine regler, som har vært strengere enn myndighetenes retninglinjer for åpning av samfunnet, men utfordringene er store i aldersbestemt fotball.

En del av de strenge retningslinjene har kommet fordi man har hatt et altfor stort fokus på å åpne toppfotballen i Norge. Dette gir aldersbestemt og breddefotballen utfordringer.

La oss ta et eksempel. Og takk til Endre Nedberg fra Kløfta som løftet opp denne utfordringen.

Vi tar for oss «Trine» (altså en oppdiktet person). Trine er 15 år og bor på Skedsmo. Hun spiller fotball på Skedsmo sitt gode J15-lag, og de spiller i regional serie mot lag fra Buskerud, Østfold og Akershus. Oslo-lagene er fjernet etter at NFF har konkretisert sine regler for idrettsgrensene. De har også et 2. lag i 2. divisjon for J15 som spiller kun i Akershus.

”Trine” er ei ivrig idrettsjente, og hun spiller også håndball for Frogner J15. Det er også et godt håndballag, og håndballen er delt opp i regioner. Frogner er i Region Øst, og det er lag fra Akershus, Oslo og Østfold. Håndball-lagene velger med stor sannsynlighet Region Øst foran for eksempel Viken idrettskrets, fordi da opprettholdes de fleste seriene som i utgangspunktet

Også all håndball fra J12 år og oppover spilles i seks regioner i Norge – altså store avstander. Det er 11 idrettskretser og 18 fotballkretser.

Jeg regner nå med at du allerede ser hvor absurd alt dette er nå.

På toppen av det hele så kan ikke «Trine» hospitere opp til Skedsmo J17 eller til Frogner sitt J17 – hvis det da ikke går 48 timer før og etter økt. Det vil si maks tre økter i uka for «Trine».

LSK Kvinner møtte Ull/Kisa i kvinnefinalen i inne-KM (Foto: Espen Bråthen)

«Trine» kan ha denne hverdagen med full kjør:

Mandag: Fotball med Skedsmo

Tirsdag: Håndball med Frogner

Onsdag: Fotball med Skedsmo

Torsdag: Fotball kamp med Skedsmo borte mot Trosvik (Østfold)

Fredag: Hviledag

Lørdag: Håndball med Frogner

Søndag: Håndballkamp med Frogner mot Oppsal (Oslo) – «Trine» kan altså møte en spiller fra Oslo i håndball, men ikke samme spiller i fotball.

Innimellom her så trenger Skedsmo J17 noen hospitanter, men det kan ikke «Trine» gjøre fordi da må hun ta 48 timer mellom øktene. Frogner J17 trenger også hjelp til noen kamper fremover, men det går selvfølgelig ikke på grunn av samme årsak.

Det ender med at Skedsmo J17 må trekke et av sine to lag. Frogner J17 må gjøre det samme. Vi har sett i sommer at mange lag har trekt seg i NFF Akershus.

Heldigvis for «Trine» er det fotballcup i Geilo og håndballcup i Fredrikstad, så det blir jo nok idrett på henne. Men hva med de som ikke er like gode eller like ivrige når lag må trekke seg?

Og det kan godt hende «Trine» også sitter uten tilbud fordi 2. laget til Skedsmo klarer seg ikke uten J14 sine hospitanter opp.

Jeg har sett de to siste dagene at flere lag ikke helt forstår regelen for hospitering, og hvordan kohortene fungerer. Det er altså ikke lov å hospitere opp for ei feks 2008-jente opp til 2007 – hvis hun ikke har hatt 48 timer etter siste økt for 2008, og hun kan ikke ha økt med de før det har gått 48 timer etter kampen.

Har NFF hatt for mye fokus på toppen?

Og det er mange av disse «Trinene». Jeg har pratet med flere foreldre, og de er frustrerte nå. Gjengangeren er at da NFF åpnet for toppfotballen så lider aldersbestemt for de rigide reglene. Ivrige gutter og jenter som prøver å være lojale mot sin moderklubb ender nå opp med å bytte klubb til en toppklubb. De hadde en god hverdag med spill i sin egen klubb og hospiterte med en større klubb. Nå kan de ikke hospitere, så da har man to valg:

  1. Bli i moderklubben og sannsynligvis ikke utvikle seg på samme måte. Man kan heller ikke hospitere oppover i egen klubb på grunn av de rigide reglene.
  2. Bytte klubb og for noen av de jeg snakker med så kan det ende med at de ikke blir nok spillere i den klubben.

Dette presset sette altså på unge ivrige fotballspillere med dagens regelverk. Det hadde ikke NFF tenkt på da de jobbet for å åpne toppfotballen.

Nå skal NFF også få mye ros hvordan de har stått på for bredden den siste tiden. Dessverre så hører ikke FHI, HDIR og myndighetene på de.

Hva er din opplevelse av dagens ordning?

Gode nyheter fra Norges Fotballforbund om seriespill og cuper – men strenge regler om hospitering

0

Spørsmålene har vært mange etter noe uklar kommunikasjon fra Norges Fotballforbund om hvilke grenser som gjelder for aldersbestemt fotball. Nå har NFF de nye retningslinjene klare.

Som Lokalfotballen skrev tidligere denne uken, så har det vært usikkerhet ute blant klubbene om hva som gjelder for de. Norges Fotballforbund skulle klargjøre oppdaterte retningslinjer, og det har de nå gjort.

De har ikke lagt ut de på fotball.no ennå, men det kommer snart sier NFF til Lokalfotballen.Det vi gjør nå er innafor føringene til myndighetene. Det er gjort en grundig jobb og vi skal selvfølgelig være lojale. Klubbene kan spille for eksempel cuper innenfor klubbens idrettskrets, men seriespill er innenfor egen fotballkrets, sier Alf Hansen i NFF til Lokalfotballen.

– Prioritet 1 for oss seriekampene i fotballkretsene. Hoveddelen av kamper blir kortreiste kamper, forklarer Hansen.

Oslo-lag fjernes fra interkrets og regionale serier

Han informerer også, som i forrige sak, at de seriene som spilles på tvers av idrettkretser blir det endringer på. I alle interkrets-serier blir lagene fra Oslo Idrettkrets tatt ut av. De lagene kan kun spille mot hverandre.

– Det blir interkretsserier for fotballkretsene til Buskerud, Akershus og Østfold. Så er det noen klubber som er den av en idrettskrets og en fotballkrets som går på tvers av grensene, og der må lagene velge hvilken krets de skal tilhøre. Vi kommer til å gå i dialog med noen av de klubbene, sa Hansen.

Så for eksempel i J15 sin interkrets (eller regional som heter det nå) så fjernes Skeid, Heming og Lyn, og Stabæk må velge hvilken krets de skal være en del. Det er fordi klubben er i Viken idrettskrets men i Oslo sin fotballkrets.

Velger Stabæk J15 Viken Idrettskrets så kan de ikke spille kamper i det hele tatt mot lag i NFF Oslo. NFF informerer også at hvert enkelt lag, som tilhører to forskjellige kretser og spiller i en interkrets eller regional serie, kan velge hvor de ønsker å spille.

– Tar man Stabæk som eksempel så velger de hva som er best for hvert enkelt lag som er i en regional serie. De får også en begrensing til og det er at man ikke kan hospitere spillere fra G16, hvis de spillere i Oslo, og opp til G19 hvis de velger Viken, forklarte Hansen.

Vanskelige hospiteringsregler

Hospiteringsreglene bruker faggruppen til Hansen tid på i disse dager, og han ber om å få et par dager på seg til å konkretisere de reglene innenfor myndighetenes retningslinjer.

Så i dag er de retningslinjene som ligger ute på NFFs nettside som gjelder. Man må ha 48 timer mellom økter, altså før og etter ei økt, for å kunne hospitere intern i klubb eller til en annen klubb. Er det for eksempel en ivrig G16-spiller i Fjellhamar som hospiterer med Lillestrøm, så kan han maks trene tre økter i uka – og da er det nok liten vits med hospitering.

I de regionale seriene gjelder selvfølgelig også samme regler. Der er det lov med hospitanter i utgangspunktet men med samme ovennevnte regler, men det blir lite attraktivt når det blir veldig liten aktivitet for spillerne.

Lokalfotballen gikk igjennom kampene som ble spilt i går, og der er det nok flere som har syndet når det gjelder hospitering og flytting av spillere mellom kohorter. Slik hospiteringsregelen er nå vil mange lag slite veldig med å få gjennomført kamper.

Uklare retningslinjer for aldersbestemte lag – ikke heldig, sier NFF, og mandag kommer nye retningslinjer

1

Fra og med 1. august så åpnet myndighetene for kamper i aldersbestemt fotball. Informasjonen fra NFF sentralt og i kretsene sier at fotballen grenser ved fotballkretsene, men dette stemmer ikke.

Det kom mange reaksjoner til Lokalfotballen da Stabæk spilte treningskamp mot Lillestrøm SK for G16-lagene. Det er nettopp fordi de to klubbene er i to forskjellige fotballkretser. Stabæk tilhører NFF Oslo og Lillestrøm tilhører NFF Akershus.

All informasjon på Norges fotballforbunds nettside, og informasjon som er sendt ut fra kretsene viser til at det er fotballkretsene som er grensene. Men, dette stemmer ikke, sier Alf Hansen i NFF til Lokalfotballen.

-Dette er komplisert, og vi i NFF skal bruke mandagen til å tydeliggjøre retningslinjene for klubbene. Myndighetene har åpnet for at man skal følge idrettskretsene, og da ønsker ikke vi i fotballen å være strengere enn nødvendig, sier Hansen, som er direktør for utvikling og aktivitet i NFF, og referer til det kretsene har sendt ut av informasjon.

Viken Idrettskrets er gedigen, så her er det bare å kjøre på med cuper og aktivitet innenfor grensene til idrettskretsen. Men ikke lov til å spille i Oslo eller mot Oslo-lag (Illustrasjon: NIF)

Få en kort forklaring om hva som gjelder

Nå kan Lokalfotballen forklare for alle dere fotballinteresserte hvordan det blir i høst. Det er litt komplisert, litt håpløst, men åpner heldigvis for mest mulig fotball. Det er viktig informasjon spesielt for de som skal arrangere cuper også.

Det første først ettersom denne saken dukket opp på grunn av Stabæk – LSK-kampen. Begge klubber er en del av Viken Idrettskrets, og dermed kan de spille treningskamp. Hansen sa at Stabæk måtte velge hvilken «grense» de skal følge, enten Viken Idrettskrets eller NFF Oslo. Nå har Stabæk valgt Viken Idrettskrets fordi de valgte å spille treningskamp mot LSK, så da kan ikke de spille treningskamper eller seriekamper mot lag i NFF Oslo, eller da altså Oslo Idrettkrets. Man kan kun tilhøre en idrettskrets.

Så Lillestrøm og Stabæk kan spille treningskamp mot borte mot Geilo, men de kan ikke spille treningskamp mot lag fem-ti minutter unna som holder til i Oslo.

Alf Hansen i Norges Fotballforbund (Foto: NFF)

-Det er uheldig, og jeg syns det er i mot formålet for å hindre smittespredning, men slik er det åpnet opp fra myndighetene. Det som er positivt er at satsningslag kan få variert og god motstand og store deler av interkrets-seriene kan spilles, og mesteparten av serieaktiviteten holdes uansett internt i fotballkretsene, forklarte Hansen.

Knallnyhet for de som arrangerer cuper

Denne åpningen fra myndighetene er en fantastisk nyhet for de som skal arrangere cuper i høst. Er man en del av Viken idrettskrets kan alle klubber delta i cuper som arrangeres i Viken. Lokalfotballen veit om mange cuper som vurderes og avlyses fordi de er usikre på retningslinjene etter informasjonen som har kommet fra NFF.

Direkte fra OBOSligaen: Ull/Kisa – HamKam

0

Ull/Kisa får besøk av HamKam til kamp i OBOSligaen denne mandagen. Du kan følge alle spark på ballen her på bloggen. Kampstart er 18:00.

Direkte: Eidsvold Turn – Fløya

Eidsvold Turn får besøk av Fløya i sin tredje kamp i 2. divisjon denne sesongen. Du kan følge alt direkte her, og kampstart er 16:00 på Myhrer.

Norges Fotballforbund: – Det er kritisk så vi er helt avhengige at vi får grønt lys

0

Helsedirektoratet avslo å framskynde et møte for å sette i gang breddefotballen. Norges Fotballforbund mener det er kritisk nå. Den 10. august møtes partene igjen, men da kan det være for seint.

Lokalfotballen var først ute med nyheten om at Helsedirektoratet ikke ønsket å framskynde møtet om oppstart av breddefotball som Kulturdepartementet hadde innkalt til.

Norges Fotballforbund tok et initiativ til i et nettmøte med Abid Raja, sammen med Norges Idrettsforbund, og nå ønsker fotball-Norge å vite hva NFF gjør i etterkant av nok en skuffelse for breddefotballen.

Lokalfotballen tok en prat med kommunikasjonsdirektør Gro Tvedt Andreassen i NFF, og vi stilte de noen konkrete spørsmål. Svarene i sin helhet får dere nedenfor.

Gro Tvedt Andreassen i Norges Fotballforbund (Foto: Norges Fotballforbund)

Hva er NFFs reaksjon på mailen fra Helsedirektoratet – altså avslaget?

Det er skuffende. Vi hadde selvfølgelig håpet på et annet svar, men bare ta til etterretning at de da ikke er interessert i å fremskynde den datoen og at de ikke er interessert i å lytte til oss før 10. august. Det vi har skjønt er at det handler om lemping på enmetersregelen og at de ikke ønsker å gjøre det tidligere enn planlagt. Vi håpet at de skulle mykne opp for fotballen, i alle fall når man ser på tallene fra andre land som har startet opp. Vi er det siste landet i Norden som kan åpne for breddefotball og vi sliter litt med å skjønne hvorfor. Det er kritisk for oss med tanke på å komme i gang så fort som mulig, slik at sesongen kan gjennomføres. Vi skal respektere at myndighetene nå har en krevende jobb, men synes det er vanskelig å forstå argumentasjonen på hvorfor vi ikke kan starte.

Hva blir NFFs neste steg – dialog med FHI og myndighetene?

Nå har vi fått tilbakemeldingen på at det ikke blir noe møte før 10. august. For oss er det viktig at myndighetene vurderer NFFs jobb med smitteprotokollen før møtet 10. august,  slik at det på møtet der blir lagt frem en håndfast plan for gjennomåpning. Det handler om å redde sesongen og hindre frafall. Dessverre ser vi at mange lag har trukket seg over hele landet og det er kritisk, så vi er helt avhengig at vi får grønt lys til å komme igjen. Det må skje kjapt. Det skal vi fortsette å være helt tydelige på.

Har NFFs fokus på toppfotballen i starten ødelagt for bredden – at FHI/HDIR/Regjering tenkt at nå åpnet vi for en del fotball så nå får fotballen være fornøyde?

Dette blir et svar på både spørsmål 3 og 4, men det er ikke slik at vi kom først i gang med toppfotball fordi vi nedprioriterte resten. Det er helt feil oppfatning. Toppfotballen ble satt i gang når hele samfunnet var nedstengt. Forutsetningene for oppstart da var strenge karanteneregler som kun profesjonelle utøvere hadde mulighet til å etterleve. Det hadde ikke gått i breddefotballen. Da smittesituasjonen endret seg ønsket vi, og jobbet hardt for, at breddefotballen skulle få komme i gang så fort som overhodet mulig. Toppfotballen skulle være en spydspiss for resten, og at den kom i gang tidlig er ikke årsaken til at myndighetene ikke har åpnet opp resten. Tvert imot, at toppfotballen kunne drive innenfor forsvarlige rammer var et argument for at fotballen viser at vi tar smittevernet på største alvor.

Har NFFs strategi mislykkes ettersom bredden ikke får starte opp?

Som nevnt over, så er det ikke slik at toppfotballen har hindret bredden i åpne opp. Vi har hele veien hatt dialog med myndighetene, utviklet protokoller og brukt alle våre kanaler til å argumentere for hvorfor og vise konsekvensene av å vente med åpning. Alle andre nordiske land har åpnet opp for topp og bredde med gode erfaringer. Det er den samme åpningen vi ønsker i Norge.

Klarer et samlet NFF, med alle kretsene, å starte opp seriespill for 3. divisjon og nedover hvis det ikke blir seriestart før feks 1. september? Har dere laget noen scenarioer?

Vi og kretsene jobber med ulike scenarioer for oppstart og håper som sagt å komme i gang så fort som mulig. Et scenario for oppstart er 1.september for NT. Det samme med nivåene under, med litt ulik format. Oppstart etter det er vanskelig med seriespill. Målet er å fullføre en halv sesong på alle nivåer, men det avhenger selvsagt at hvilken dato vi får startet.