LESERINNLEGG: Den store jentebløffen: Lillestrøm Sportsklubb, del 1.

14. august kom pressemeldingen som skulle få hele Romerike til å nikke anerkjennende: «LSK og LSK Kvinner styrker samarbeidet om jentefotballen på Romerike.»

SKREVET AV: ANONYM

Ordene var store. Ambisjonene enda større.

Man skulle løfte talentutviklingen. Gi flere jenter muligheten til å lykkes. Sørge for gode lag fra Lillestrøm med sportslig suksess på øverste nivå.

Retorikken var så svulstig at man skulle tro klubben hadde oppdaget jentefotballen for første gang.

For omtrent samtidig som klubben høytidelig annonserte denne historiske satsingen, skjedde det nemlig noe merkelig.

I et imponerende oppvisningsnummer i kommunikativ akrobatikk klarte LSK å kombinere ordet «satsing» med å legge ned LSK 2 og LSK 3 på damesiden. – de fjernet like godt hele rekruttlaget.

Ja, du leste riktig: satsing ved avvikling.

Og som om ikke det var nok: LSK Kvinner gjorde nøyaktig det samme. De la ned sitt rekruttlag og ga plassen i 3. divisjon videre til Fet.

Så la oss bare ta en rask oppsummering av denne «styrkede satsingen»:

To klubber går sammen for å satse på jentefotballen – og starter samarbeidet med å fjerne alle utviklingsarenaer under A-laget.

Det er nesten kunst.

For resultatet er ganske enkelt dette:

LSK har nå ett – og bare ett – seniorlag for kvinner.

LSK Kvinner har også ett – og bare ett – seniorlag for kvinner.

Ingen mellomsteg. Ingen rekruttarena. Ingen trygg utviklingsvei.

Enten er du god nok for A-laget – eller så finnes det ingen plass til deg.

Men husk: Dette kalles altså å «gi flere jenter muligheten til å lykkes».

Man kan jo undre seg over hvilke jenter de egentlig snakker om.

For signalet til alle unge spillere i systemet er krystallklart:

«Vi satser på dere – så lenge dere allerede er ferdig utviklet toppspillere.»

At dette kommer som et sjokk på mange, er kanskje ikke så rart. Men det kommer heller ikke helt ut av det blå. For realiteten er at jentesiden i LSK i årevis har vært preget av svak styring, uklare beslutninger og manglende retning.

Daglig leder i klubben snakker ofte varmt om satsing. Problemet er bare at det foreløpig er vanskelig å peke på noe konkret som faktisk har løftet satsingen på damesiden.

I praksis opptrer ledelsen som om klubben bare har ett lag: A-laget for herrer.

Greit nok at de er flaggskipet. Det skjønner alle.

Men da melder jo spørsmålet seg helt av seg selv:

Hvorfor gidde å ha et damelag dersom man egentlig ikke bryr seg om det?

Når daglig leder i sin egen nyttårshilsen oppsummerer året og veien videre, handler det – som vanlig – nesten utelukkende om herrene. Damene er mest et vedheng i margen, et pliktpunkt man må nevne fordi de formelt eksisterer.

Det sier sitt.

Og midt oppi dette kommer altså den store jentesatsingen:

Et tettere samarbeid som i praksis betyr færre lag, færre muligheter og mindre utvikling.

Alt dette ble selvfølgelig gjennomført på best mulig måte:

I stillhet. Uten informasjon. Uten dialog med egne medlemmer.

Og mens dette pågår, ligger jenteakademiet der som et fascinerende case i hvordan man ikke driver utviklingsarbeid.

I årevis har det vært preget av dårlige beslutninger, merkelige prioriteringer og et påfallende inntrykk av at de samme få personene har fått styre showet uten særlig innblanding. Kursen har endret seg oftere enn årstidene, og planer har kommet og gått i et tempo som får selv erfarne foreldre til å gi opp å henge med.

Mange sitter igjen med følelsen av at akademiet har vært mindre et talentmiljø og mer et lukket selskap for utvalgte venner – et sted der kameraderi og personlige prosjekter har veid tyngre enn klubbens beste.

Om det faktisk er slik, vet bare de involverte.

Men inntrykket har i alle fall fått leve uforstyrret.

Og klubben? Den har tilsynelatende sett på – hvis den i det hele tatt har sett.

Det er nesten imponerende hvordan man kan bruke så store ord om satsing, framtid og jenter – samtidig som man systematisk fjerner alle strukturer som faktisk gjør en satsing mulig.

Det er som å love en historisk satsing på skolegang – og innlede med å fjerne både lærere og klasserom.

Men på papiret ser det jo flott ut.

Og det er vel det som teller.

Leserinnlegget er anonymt, men Lokalfotballen vet som har skrevet og sendt inn leserinnlegget.