KOMMENTAR: Akkurat som at inne-KM er en fin tradisjon, så er disse foreldrene en trist tradisjon i samme inne-KM. Det er en oppførsel man må få slutt på. Noen må skjerpe seg.
FOTO: Bildet er fra inne-KM i november, og er bare en illustrasjon for saken.
Det er mange foreldre som lever idretten gjennom sine døtre og/eller sønner. Man ser de skli rundt både eget barn, noen rundt laget og andre frem og tilbake på tribunene eller på sidelinjen. Noen løper nesten fram og tilbake for å «følge» opp.
Les også: Ryktebørsen allerede i november, sier du!
Man har som trener opplevd det sjøl. Det er noe av det mest slitsomme som finnes i fotballen for gutter og jenter – foreldre. Det er roten til det meste onde i idretten. Og så må det sies at dette gjelder langt fra alle. Det er heldigvis et fåtall – men det er for mange.
I år har vi vært på mange kamper, og det er selvfølgelig på aldersbestemt de mest «ivrige» foreldrene er. De gir motsatt beskjeder enn det trenerne gjør. De legger ekstra press på sine håpefulle. I inne-KM blir det litt tettere fordi det er inne i LSK-hallen. Lyden der bærer godt.
Jeg hører det nesten rundt hver eneste aldersbestemte kamp der mor eller far pusher sin unge ekstra mye. Det er trenere som kommer bort og er frustrerte. Vi ser det også på mange overganger at det ofte er foreldre som står bak og dytter jenta eller gutten sin fordi nettopp de har egne ambisjoner.
Og de tenker egentlig bare på seg sjøl – og sønnen/datteren. At fotball er en lagidrett, og hvilke gode verdier det egentlig gir, er ikke så farlig for disse menneskene.
Et eksempel er i en av finalene hvor tre fedre løper ut på banen for å kjefte på dommerne etter noe de mente var en feil dommeravgjørelse – hva slag rollemodeller er det for sine barn? De så alt dette. Det endte med at dommersjefen i NFF Akershus og et par andre dommere måtte løpe til for å roe ned.
Merkelige reaksjoner på lister fra foreldre
Og i noen år har jeg laget litt en del lister med oversikt på beste spillere, beste steder eller rett og slett en liste med talenter. Jeg har fått min del med kjeft og klaging, men det er som regel helt greit.
I høst lagde jeg et par lister med talenter, og jeg har aldri fått flere meldinger, eposter, chatter og telefoner. Det var fra foreldre, og spesielt på jentesiden, som klagde eller skulle rette på ting. Det var dokumentasjon, lange avhandlinger – rett og slett en merkelig adferd.
Men, det speiler jo nettopp det jeg, og mange andre, har sett i høst i kvalik-spill og/eller inne-KM.
Noen av dere foreldre må skjerpe dere!
