Petter Olafsson er nestemann ut i fotballpraten med grasrota. Rælingen-mannen elsker både RFK og LSK høyt.
Les også: Fotballpraten med grasrota: Vetle Rygh – Lørenskog i hjertet mitt
Nummer to ut i fotballpraten med grasrota er Petter Olafsson. Du ser han som regel nede ved ene hjørnet i Marikollen da enten G19, rekrutt eller a-lag spiller. Alltid med godt humør, og ofte litt nerver i avgjørende situasjoner – og plutselig stormende ut for å gratulere spillere ved scoringer.
Han har vokst opp i Rælingen, og er selvfølgelig glad i RFK – men nesten like stort hjerte for Lillestrøm Sportsklubb.
Er Petter den eneste i verden med Rælingen-tatovering?
Hvorfor Rælingen?
Spilt for Rælingen selv, selv om jeg aldri fikk seniorkamper for klubben. Vokst opp her, bor her og når begge unga begynte med fotball ble jeg bare mer og mer engasjert. Har trent lag i 12 år i klubben, vært sportslig leder og nå litt mer tilbaketrukket som hjelpegutt i a-lagsstøtteapparatet og oppmann på rekruttlaget.
Når begynte fotballinteressen?
Vokste opp med fotball så den interessen har alltid vært der. Husker jeg hver lørdag som ung gutt så på a-laget til Rælingen og det var de jeg så opp til. Det har alltid vært noe eget med Marikollen for meg. Det er mitt andre hjem.
Hvor er klubben din om fem år?
Med den veksten klubben og kommunen opplever bør vi være et stabilt tredjedivisjonslag med et rekruttlag i minimum femte divisjon. Håpet er også at vi innen den tid har klart å få på plass et seniorlag for damer, det bør en såpass stor klubb som Rælingen kunne klare.
Ditt aller beste fotballmine?
Ungdomstiden min hvor vi så på kamper på den gamle hovedgressbanen i Marikollen står seg ut som et fantastisk bra minne. Kameratskap blant oss som så på og på den tiden var det noe mer «normalt» at man gikk og så det lokale a-laget da de spilte kamper, så det var alltid litt stemning.
Det aller beste fotballminnet mitt er nok allikevel cupfinalen i 2017 da Frode Kippe med bandasje på hodet ledet Lillestrøm SK til seier i Norgesmesterskapet.
Den spilleren som har preget klubben/deg frem til nå?
Som ung så jeg enormt mye opp til John Larsen som spilte på a-laget til Rælingen, men allikevel må jeg vel påstå at ingen har vært så viktig og toneangivende som Adrian Tjernsli. Antageligvis tidenes spiller for Rælingen FK.
Årets beste fotballminne?
Den gleden ved å utligne langt på overtid borte mot Ull/Kisa mitt aller beste minne i denne sesongen i en periode vi nektet å tape kamper. Fikk en sjeldent bra hodemist og da jeg kom til meg selv var jeg ti meter ute på banen i en rimelig het omfavnelse med Tom Andre Hansen (RFKs hjelpetrener).
Årets scoring?
Adrian Tjernsli borte mot EIF. Udiskutabel. Ingen i nærheten.
Den beste bortebanen på Romerike?
Bortsett fra at de skal ha betalt for å komme inn, så synes jeg anlegget på Hauerseter er bra. Tribune med tak er ikke hverdags i lokalfotballen, og det gjør noe med hele opplevelsen.
Banen du gruer deg til å reise til – på Romerike?
Trives aldri på Strømmen stadion. En klubb som bare venter på å dø.
Kunst eller gress?
Gress alle dager i uka.
Les også: Fotballpraten med grasrota: Vetle Rygh – Lørenskog i hjertet mitt
