Kommentar: Etter mange år rundt på mange fotballbaner er jeg ikke i tvil. Foreldre er egentlig roten til alt ondt i idretten.

Glem overskriften og ingressen. Foreldre er roten til alt ondt i fotballen.

Jeg skal komme med mange eksempler.

Jeg har vært på Norway cup flere ganger, og som regel så er det visse foreldre som alltid er det jeg husker best. Pappaen som står og skriker alt til sønnen eller datteren. Aldri fornøyd. Så har du forelderen som roper ut alt motsatt av hva treneren til laget gjør. Deretter kommer pappen eller mammaen som kjefter ned sin ivrige fotballsønn så han begynner å gråte. Den var vond å se på.

Jeg har vært på inne-KM i LSK-Hallen. En far står langt bak på tribunen og roper at sønnen må skjerpe seg. Foran alle. Står han der og roper. Moren som skriker skyt konstant til sin håpefulle. En gang var det en far som kjefta inn treneren etter at laget tapte.

En pappa plaget assistendommeren

Jeg var på kretsturneringen oppe på Hamar for kort tid siden og så J2007-kullet. Der jeg stod og venta på at NFF Akershus skulle spille så så jeg to andre kretser brake sammen. Det var mange gode spillere der og jeg kosa meg – helt til faren fra helvete dukka opp. Laget hans jakta scoring men fikk det ikke helt til.

Da begynte han å påvirke den assisterende dommeren, og dommeren. Ropte hver bidige gang på den unge assistentdommeren, og det endte med at hen gjorde valg som var feil på grunn av den voksne pappaen. Det som irriterer meg mest er at jeg ikke stod opp for dommerne, og sa ifra der. Det var feigt av meg.

Vi må stå opp i mot disse foreldrene. Foreldre som legger ut meterlange innlegg på Facebook om hvor fantastisk sin egen datter eller sønn er. Man skulle tro de hadde vunnet VM på egenhånd, men i stedet er det OBOS-cup eller KM eller noe annet. Noe som setter umenneskelige krav på de unge håpefulle.

Foreldre går bak ryggen til egen klubb

Så har du foreldrene som kontakter andre klubber bak ryggen til klubben spilleren er i. De er ikke fornøyde med ditt eller datt. De gir ikke egen klubb en sjanse til noe som helst. Og de drar ungen ut av en trygg og god situasjon kun fordi forelderen har sine egne ambisjoner gjennom avkommet.

Jeg har sett foreldre kjefte inn unge dommere. En sak ble en stor avissak. Det burde blitt flere store avissaker om foreldre som ikke oppfører seg.

Det kommer en liten artikkelserie på Lillestrøm nå på bloggen. Jeg stilte Toni Ordinas noen spørsmål, og dere kan glede dere til å lese om hvordan guttefotballen drives der om dagen. Allerede i svar på første spørsmål kommer ivrige foreldre, da jeg spurte om dialogen med breddeklubbene på Romerike. Foreldrene ringte ned LSK, men Ordinas satte ned foten. All dialog skal gå via klubb, og ikke foreldrene. Og jeg har aldri fått mindre klaging på LSK fra klubber og foreldre enn i det siste året.

Lillestrøm har fått mye kjeft på grunn av henting av spillere, men når vi veit hvor gærne noen foreldre er så skal ikke LSK ha all skyld.

Og så har man disse foreldrene som har så store ambisjoner at de er med på å ødelegge lag. Det satses for lite eller klubben vil ikke nok. Så har man de som er dønn uinteresserte men river opp lag fordi man har det for bra. De har jeg opplevd på nært hold og det er en skremmende gjeng.

Nå må klubbene, krets og forbund stå opp imot disse foreldrene. De ødelegger så altfor mye i fotballen.

PS! Og selvfølgelig så finnes det veldig mange bra foreldre der ute. Som sørger for at ungen får god veiledning, støtte, lar klubben stå for utviklingen, men er nysgjerrige og har god dialog med klubb, trener og støtteapparat.