Lokalfotballens vurderinger etter halvspilt 4. divisjon – Øvre halvdel

Det snodigste laget i 4. divisjon. Vinner og taper stort sett annenhver kamp. Kun en hjemmeseier og fem borteseire. Det har litt å gjøre med motstanderen, men veldig mye variasjon. De går også fra stortap til storseier, og så går det gæli igjen.

De har en mer homogen tropp i år, så de er bedre på sitt beste – men likevel veldig svake når de er svake. Den nye treneren, Per Arne Nyjordet, har fått inn mer struktur i laget, men for R&Å har det også vært for mange forskjellige startellevere.

Og når noen av gutta reiser på turer til England, og andre steder, midt i sesongen så er det heller ikke lett å bygge opp en stamme i et lag.

De varierer mellom 4-3-3 og 4-4-2, og det er vanskelig å se hva som passer best for blåtrøyene. Det avhenger også litt av mannskapet.

De sliter fortsatt litt på keeperplassen, og har brukt tre forskjellige allerede. Bakover på banen er forsvaret solid da de spiller med de fire faste (P. Hansen, Petersen, Jacobsen og Aaserud). På midten er det ikke nok kreativitet til å styre kampene hjemme, men har passet bra på kontringene på bortebane.

Angrepsrekka leverte til de grader i forrige kamp mot et svakt Strømmen 2, men har heller vært middels denne sesongen. Holum Hansen har skuffet mest, og har vært vraket i noen kamper. Gode Marius Preber har mistet litt av trøkket sitt, og blitt en mer framspiller enn målscorer.

Av de unge så har Thomas Buseth tatt steg, og har nå kapret en plass på midtbanen. For Petter Hanekamhaug har det gått motsatt vei. Frisk i starten, og så skadet, og ikke kommet helt tilbake.

Det var en tung sesongstart for de nyopprykkede fra Fjellhamar. På de åtte første hadde de kun to seire, men nå har det snudd. Fem strake seire og plutselig er de oppe på 6. plassen. Det er nok rundt forventingene til trener Stian Isetorp. Han mener også at de har vært best i de fleste omgangene denne sesongen. Noe av det stemmer nok.

Troppen er bred, og det vil de dra nytte av utover i sesongen. De mister også noen spillere i høst, men blant annet så er Bendik Onsum tilbake.

Fjellhamar har vært trofaste i sin 4-3-3-formasjon, og med litt manglende kreativitet så manglet det siste lille i de åtte første kampene. En av de viktigste forbedringene er at Daniel Torp Holt har kommet i god form. Den kreative, og løpssterke, midtbanespilleren har vært veldig god i de fem siste kampene. Sammen med Andreas Kvistad har de skapt flere sjanser, og dermed flere scoringer.

Rutinerte Halfdan Roth var tilbake i mål i år, men han ble raskt skadet. Inn har Magnus Hellem stått bra for hvittrøyene. Og defensivt så har Trym Halvorsen og Markus Berntsen virkelig stått fram i det siste. De slipper fortsatt inn mål, men det har kommet inn mer trygghet i laget, pluss at Berntsen også er god offensivt.

I tillegg har Nicolas Navarrete løftet seg sentralt på midtbanen, etter å ha vært vraket i seriestarten. På topp har FFK variert litt, men har fått en mer fast startrekke på topp. Kasper Thorsen kommer ikke til like mange sjanser, og han er en spiss som trenger mange sjanser, i 4. divisjon. Uttellingen har bedret seg litt i den gode perioden FFK har hatt, men skal de ende topp 6 må målene trille inn i høst. Brødrene Smith jobber og jager på topp, sammen med Thorsen. Vetle har banket inn sju mål, og har vært den beste.

Det har ikke løsnet helt for Kløfta denne sesongen. De har vært svært gode i toppkampene, men senker seg for mye ned når de møter de dårligste. Det å denge Eidsvold IF, for så å tape 0-1 mot bunnlaget Rælingen er ikke bra nok av Karl André Hovde og Kløfta.

Det gjør at Kløfta kun er på 5. plass. Troppen er bedre i år, med blant annet Willy Zamble inn, men en del skader defensivt har nok gjort sitt. En utfordring Hovde har er hvordan spissene Remi Rød og Zamble skal spille. Etter at Rød har vært ute noen kamper så har det løsnet for Zamble. Før det scoret Rød litt, men svak målproduksjon av Zamble.  Kløfta har prøvd både 4-3-3 og 4-4-2 denne sesongen.

Finner man en god løsning der både Rød og Zamble vil blomstre, så kommer Kløfta til å klatre høyt denne høsten.

En annen utfordring er at de scores fint lite foruten Rød og Zamble. De to har scoret 17 av Kløftas 26 mål. Kløfta har nummer ni på antall scorede mål-statistikken.

En spiller vi venter på skal løfte seg er Steffen Nystrøm. Kløftas daglige leder i fotballen har nok senket nivået sitt ned til 4. divisjon, og løfter ikke laget på samme måte lenger. Litt som Espen Søgård. Nystrøm er fortsatt viktig med sin rutine og snakking, men vi forventer mer.

Som nevnt har Hovde endra en del i den bakre fireren, men de har faktisk, sammen med Skedsmo og FUVO, sluppet inn færrest mål (19). Gode Eivind Damstuen er viktig for sebrastripene. Han setter forsvaret og har store krav til de rundt seg. Christoffer Skiaker har vært god defensivt, men skaper mye mindre fra sin venstreback denne sesongen.

På midtbanen jobbes det hardt, men det skapes og scores altfor lite.

Av de unge spillere så er Jacob Koll Hansen en spiller for fremtiden på a-laget til Kløfta. Han har ofte kommet inn og gitt entusiasme til Kløfta.

Årets store overraskelse. Per Einar Gjelsvik har kommet inn som et friskt pust i 4. divisjon. De er veldig trofaste i sitt fokus på posisjon-spill. Alle spillere fra kepper til spiss veit hva de skal gjøre når ballen settes i gang. Vi kunne sikkert skrevet bøttevis med ord om hvordan det fungerer, men det får motstanderne finne ut av.

Vi har sett at Eidsvold IF og Aurskog-Høland har funnet greit ut av hvordan de spiller seg ut.

Men vi har også sett at de kan spille rundt de fleste. Spesielt 3-1-seieren mot Skedsmo var strålende. De satte i gang angrep på angrep, og spilte seg til masse sjanser. Unggutta på topp har også omsatt sjansene til scoringer.

Det er også sjelden at vi ser en serie-firer ha -7 i målforskjell. På bortebane har de fått noen skikkelig smeller, men hjemme i Idrettsparken herjer de. De har seks strake seire hjemme, så tydeligvis er selvtilliten på topp der.

Den viktigste spilleren i Gjelsviks fotball er uten tvil midtbanespiller Eirik Engebretsen. Han dekker mye rom, pluss at han er svært dyktig i pasningsspillet, og han er alltid ledig. Sammen med Vegard Servold og Benjamin Furberg har de ofte funnet åpninger.

Bakerst startet Egzon Statovci svakt, men har spilt seg opp. Han er så kald med ballen, og spiller på høy risiko, men det løser seg ofte.

Så må ungguttene Jonas Nielsen og Even Melby nevnes. Nielsen med sin hurtighet og slepte teknikk, og Melby som lukter scoringer.

Roy Arne Bergs Eidsvold IF fikk en veldig god start på årets sesong, som forventet. Rødtrøyene har hentet inn flere gode spillere fra i sommer til i vinter. De har en god trener, og de er dyktige til å utnytte motstandernes svakheter. Og dødballer. De er så gode på dødballer – lange innkast, frispark fra flere posisjoner, og de har flere varianter i spilleboka.

Dessverre for EIF så har det vært for mange skader denne sesongen, og de har hatt en svak periode nå. De tapte på en dommerfeil mot FUVO, og etter det rant målene inn. De herjet. Viktige spillere som Henrik Ulseth og Marius Rødsrud ble skadet, og nå har de en seier på de siste fem kampene.

Skedsmo og FUVO har stikki ifra, så noe opprykk nå kan nok EIF bare glemme. De har også fåt 4-5 lag helt oppe i ryggen.

Ulseth er nevnt. Han er nok mer viktig enn hva Berg ønsker å innse. Heldigvis er Ulseth snart tilbake.

Spissen Fredrik Kristiansen har en ny god sesong. Han er nummer tre på toppscorerlista med 13 mål, og er viktig i det offensive spillet. Holder ballen oppe, og er god innenfor seksten. Kaptein Eiven Solberg har også en strålende sesong. Han er involvert i det meste som skjer offensivt.

En overraskelse har vært høyrebacken Martin Rynning. Den tidligere Turn-spilleren er tilbake etter en pause, og har vist at han er god på dette nivået.

Skal EIF beholde plassen er spillere som Jonatan Teigland og Joakim Madsen nødt til å heve seg. Det de har levert i det siste er for ustabilt.

Skedsmo startet strålende denne sesongen, etter nedrykket fra 3. divisjon i fjor. Sju strake seire, og det så ut til at de skulle fyke rett opp igjen. Det defensive satt som et skudd, og noen av de nye spillerne så ut til å ha godt av miljøskifte.

For mange nye spillere har det blitt. Mange ut og mange inn. I vinter var det mange som lurte på hva som skjedde oppe på Korset. De hentet mange fra rivalen Skjetten, og ryktene gikk om at det ble brukt mange kroner på flere av spillerne. Noen av ryktene stemmer nok, men ikke alle.

Den første nedturen kom mot Sørumsand, og uka etter tapte de mot Fet. Plutselig ble det spennende i 4. divisjon igjen. På de siste seks kampene har Jørn Harethons gutter kun to seire, og nå har FUVO passert hvittrøyene.

På tross av den svake perioden er de for fullt med i opprykkskampen. Mye takket være den defensive jobben. Midtstopperne Marius Edvardsen og Serkan Catagöl har vært meget gode. Skedsmo varierer også litt med en firer bak eller treer bak. Det virker som at de er tryggest med en firer bak.

Ole-Christian Moltzau har gjort det han ble hentet for – scoret mål. Spissen har 15 mål, og har kun Kim Brenna foran seg på toppscorerlista.

En utfordring for Skedsmo er kjeftingen internt på banen. Med sterke personligheter som Moltzau, Armin Sisek og Jonas Kordahl så går det ei kule varmt hvis ting ikke flyter. Det må løses hvis de skal klare det ønskede opprykket.

FUVO var av mange favoritten til opprykk, men det startet dårlig for Martin Wiker og hans mannskap. Allerede i første serierunde tapte de mot Fet. I toppkampen mot Skedsmo i slutten av april tapte de, og var et godt stykke bak serieleder Skedsmo.

På grunn av en del skader i vinter sleit FUVO en del, men etter at gressbanen åpnet har de snudd om på det meste. De fleste spillerne er skadefrie, og nå har de åtte strake seire. De gikk forbi Skedsmo for to uker siden, og nå leder de serien med to poeng.

De har hatt litt flyt og dratt i land noen jevne kamper, og snuoperasjonen sist mot Sørumsand var sterk – og viktig.

Kim Brenna fortsetter sitt vanvittige målsnitt for FUVO, og han er allerede oppe i 18 mål i serien. Den raske spissen har også produsert flere målgivende, og bidrar i enda større grad. Bak seg har han fått et skadefri Ørjan Hopen på plass igjen. Den gode midtbanespilleren var småskadet en periode, men virker å være i god form nå. De de blir viktige i høst hvis de skal klare opprykket.

Troppen er nå veldig sterk. Mot Sørumsand var blant annet Julian, Paulsen, Mergim Shurdhiqi og Oliver Nøvik på benken. De hadde spilt fast for de fleste andre lagene i 4. divisjonen.

Otto Dahl er heldigvis tilbake etter kneskaden, og han er på vei i form. Så får vi håpe han ikke får noe tilbakeslag.

Spillere som Shurdhiqi og Mads Rismoen er viktige for å skape plass til Brenna. De binder ofte opp to forsvarere, og da blir det god plass til 4. divisjons toppscorer.