Selv om mye var dårlig så er det noen plusser også for 3. divisjonslagene. Eidsvold Turn, Skjetten og Lørenskog får pluss i boka.
Les også: Skuffelsene i 3. divisjon
Den største positive overraskelsen var Skjetten. Grønntrøyene som er 50 år i år, og bytta til kamuflasje-drakter(!), tok en fin 4. plass. For min del var det ikke en veldig stor overraskelse, og jeg tippet de ganske høyt. Nå skal de sies at jeg bommet stort sett på alt det andre.
Skjetten har en spillestil som det gjør vondt å møte. Det trøkkes til i alle dueller, og man må forvente å få juling. Sentrallinja til Skjetten står heller ikke tilbake for noen i 3. divisjon.
Poengtap på grunn av mange kort
Utfordringen til Skjetten har også vært på grunn av den tøffe spillestilen. Det har gitt mange røde og gule kort – og flere av de har gitt poengtap. De hadde lenge heng på Skedsmo og Mjølner, men kortene må ta en del av skylda at de ikke kunne utfordre Mjølner.
Nå skal det sies at et par av de røde kortene var fullstendig feil. For eksempel da Fabian Egbele reddet på streken med låret, og dommeren ga han det røde. Dommerstanden i år ønsker jeg ikke å si så mye om – bare det at det har vært helt krise i mange kamper. Orker ikke mer enn det, fordi dette skal være en positiv sak.
Edvardsen er klasse
I Skjetten har virkelig Marius Edvardsen stått frem. Han blir bare bedre og bedre. Det ryktet jeg hører at han skal spille for Skjetten 4 neste år håper jeg bare er tullball. Spillere som han og Andreas Eriksen kan ikke finne på noe slikt. Også Ole Moltzau var som en ny spiller. Han fungerte ikke helt i FUVO, men har vært helt topp i Skjetten.
Tung vår og god høst for Lørenskog
Foran årets sesong mistet Lørenskog mange av de viktigste spillerne etter nedrykket fra 2. divisjon. Inn kom Julian Madsen, og det etter en tøff sesong i Førde.
Vårsesongen var egentlig veldig svak. De hadde tross alt et lag som burde vært oppe i toppen. Det ble altfor mye balltrilling, og lite gjennombruddskraft. Altså for lite variasjon. Det ble noen diskusjoner med Julian på det, og han mente hele tiden at de skulle være mer gjennombruddshissige. Lørenskog lå en stund like over nedrykkstreken.
Den variasjonen fikk vi se mer av på høsten. De fikk også inn noen veldig gode forsterkninger, og de kan takke Fredrik Krogstad litt for det. De fikk en fin utbetaling av LSK. Troppen ble dermed mye bredere, og de var ikke like sårbare for suspensjoner. Det ble mange av de for Lørenskog også.
3. divisjon avdeling 6 var ekstrem i år når det gjaldt kort.
Når Lørenskog klarte å være gjennombruddshissige gikk det ofte fort. Christoffer Skårn, Alvaro Torres og Lowrens Rosinelli var hissige på grøten. Selv om det ble bedre på høsten, så brant blåtrøyene fortsatt for mange sjanser. Det var også årsaken til at de ikke kom topp 4 og fikk direkteplass i førsterunde-NM. Den plassen tok Skjetten. I siste seriekamp fikk vi se Lørenskog på godt og vondt. De kjørte over Skjervøy, men brant alt av sjanser. Rosinelli ble utvist – helt feil, og Skjervøy vant. Det sendte FUVO ned, og det sendte Lørenskog 2 ned i 5. divisjon.
Svak åpning ødela opprykksjansen, eller?
På Øvre Romerike åpnet Eidsvold Turn forferdelig svakt. De tok noen poeng, men tunge tap ødela, trodde vi da, opprykksmuligheten. Eidsvold Turn var gode med ballen, men det gikk altfor sakte fremover. De tråklet på ballen, og fikk brudd mot seg. På de første seks kampene vant de kun to kamper.
Etter det løsnet det skikkelig for Jon A. Slaatsveens gutter. Sammen med Karim Essediri klarte de å snu på spillet. De ble mer hissige i lengderetningen, og det ga resultater. Tålig nye Thierry Dabove og nye Jonathan Teigland var viktige. Også løsnet det for herlige Jon Erik Økland etter en litt tung periode. Han passerte også endelig 100-målsgrensen.
Det ble 14 kamper uten tap, før de rotet det til mot Tynset. Likevel hadde de nesten tatt igjen Lyn og Stabæk 2. Lyn bomma skikkelig da de spilte med en ikke-spilleberettiget spiller, og det var plutselig tre lag som kjempet om opprykk. Det vil si helt til tredje siste runde. Da røyk de 1-2 i opprykksduellen mot Stabæk 2.
Årets tristeste nyhet
Turn fikk også årets tristeste nyhet midt i sesongen. Troung Tran ble revet bort fra oss. Kjernekaren Truong, som jeg hadde blitt godt kjent med etter oppstarten av bloggen og som alltid var positiv, ble et tungt tap for den lokale fotballen og aller mest for Turn. De stod samlet på en fantastisk måte, og Troung ble hedret på alle baner på Romerike i dagene som kom. Det var sterkt, og det viste det fantastiske samholdet vi har her på Romerike. Fotball er egentlig ikke så viktig, men du verden så viktig fotball og fotballmiljøet er når slikt skjer.
Truong Tran blir minnet med ett minutts stillhet foran 4. divisjonskampen mellom Eidsvold Turn 2 og hans gamle klubb @HauerseterAlag. pic.twitter.com/7XpGw5NeLZ
— EidsvoldTurnFotball (@EidsvoldTurn) June 28, 2017
Ett minutt stillhet for Truong Tran her på Li. God og fin markering av klubbene på Romerike i dag. pic.twitter.com/l4HmxIv1XS
— Lokalfotballen (@Lokalfotballen) June 25, 2017
Nye muligheter i 2018
Neste år er Eidsvold Turn, Gjelleråsen, Skedsmo, Lørenskog, Skjetten og Lillestrøm 2 lagene som skal forsvare æren for Romerike i 3. divisjon. Vi alle håper det går bedre i 2018. Vi trenger sårt et 2. divisjonslag, som gir en bedre trapp for utviklingen av spillere som ønsker eliteserie-spill.
Les også: Skuffelsene i 3. divisjon