Gjesteblogg: Mads Sæther skriver om sitt forhold til fotball, og hvordan han ser på utviklingen: Fotball er for meg en idrett som har blitt skapt av det lokale og frivillige.
Det er noe nostalgisk over det, og går vi tilbake til den tiden fotball ble funnet opp, var det ikke snakk om penger. Det er mange aspekter og ting som gjør fotball til det det er, uten at det er snakk om penger.
Fotball er verdens største idrett. En lagidrett, basert på fellesskap og samarbeid. Fotball er også, sammen med skole, verdens største integreringsplass. Det fører minoriteter og mennesker sammen, uansett status, uansett hudfarge og personlighet. Samtidig har du supportere rundt om i verden som verken har familie eller særlig med venner, der fotballen er deres nærmeste allierte. De går på kamper, ser laget vinne og kan være en del av det. Juble med andre supportere og alle spillerne.
Fotball er også, sammen med skole, verdens største integreringsplass. Det fører minoriteter og mennesker sammen, uansett status, uansett hudfarge og personlighet.
Det vil si, de kunne gjøre dette – før. På grunn av alle pengene i fotballen nå om dagen har mange mistet muligheten, og flere er i ferd med å miste den. Jeg tar England som et eksempel. Én gang har jeg vært i Liverpool, hvor jeg snakket med folk som tidligere hadde sesongkort på Anfield, Goodison Park osv. Det har de ikke lengre, det er for dyrt. De har ikke råd til å se favorittlaget mer enn noen ganger i året, og de bor i samme by. Puber som har vist fotball, og som har vært et samlested for nettopp supporterne som bare har fotballen igjen, har ikke lengre råd til å vise noe. I England må man faktisk leite litt for å finne en pub å se fotball på. Slik var det ikke på Balløya før.
Min fornuft tilsier at vi ikke hadde trengt å fjerne mer enn kanskje en 0 i overgangssummene og lønningene, og allikevel fått spillere som presterte top-level. Kanskje også enda bedre, fordi du tar vekk noe av det presset som pengene skaper, og får tilbake det naturlige og ekte ved fotballen i enda sterkere grad, som trygger spillegleden.
Sammen fikk de interessen, trente sammen, ble gode sammen og skapte minner. En tid man kan huske tilbake på resten av livet.
«Du tjener x-antall millioner i året, så da får du faen meg tåle å stå i det» skriker folk. Det skrives på nett, i aviser og gjenvises i taleform på tv. Dette av folk som dessverre ikke forstår hvordan fotball henger sammen. Hvordan det startet. Spillere og trenere blir hengt ut i media, gjort narr av.
Hvorfor skal de bli det?
Det var jo ikke på grunn av pengene de startet å spille fotball. De startet med fotball når de var seks år, fordi kompisen startet. Sammen fikk de interessen, trente sammen, ble gode sammen og skapte minner. En tid man kan huske tilbake på resten av livet. Ingen ofret penger en tanke da. Man drømte om å bli proff, men ingen visste hva en proff var, bortsett fra at man spilte foran tusenvis av mennesker på en fotballbane, og var på TV. Penger var aldri i fokus.
Fortsetter dette pengekjøret, som jeg dessverre tror det vil gjøre, så er det mange mennesker og barn i verden som ikke kommer til å få muligheten til å starte med fotball engang, fordi det er for dyrt. Vi tar ikke ifra de bare en idrett, vi fjerner også en mulighet, en integreringsplass og et liv. Det synes jeg er trist.
Mads Sæther har spilt på Høland, Aurskog-Høland og nå Rømskog/Setskog. Han har bidratt mye i AHFK siden oppstarten, og vi kan si han er over snittet opptatt av fotball.