Far, og VG-journalist, Knut Espen Svegaarden har vært på cup i Danmark. Det endte med et godt innlegg på Facebook.
Lokalfotballen har fått tillatelse av Svegaarden å publisere hele innlegget hans på bloggen her.
ESBJERG: Det var en gang Nils Arne Eggen var sint. Så sint på linjemannen at han bestemte seg for å oppsøke mannen med flagget.
Men veien ned til der den ene av kamplederne sto var lang. Så Eggen rakk å tenke seg om. Han rakk å tenke seg veldig om også, og da han endelig nådde fram, så hadde han tenkt seg om så godt at han angret.
Det virket likevel dumt å ikke si noe, så lenge alle så han hadde tatt den lange veien ned, så Eggen fullførte turen sin – og sa:
«Ehhh.. vet du ka klokka er?»
I fotball sammenligner noen aggresjon og intensitet med sinne.
Det er fullstendig feil.
Og her i Esbjerg, under Iber Cup for barn og ungdom, har jeg fått bekreftet at mange har mye å lære av Nils Arne Eggen: Pust dypt, tenk – og besinn deg. Tell til 10, som Eggen gjorde. Gå vekk fra situasjonen. Det er ikke feigt. Det er smart. Og jeg lover at det lønner seg.
Det er for mye sinne i verden.
Det er for mange sinte mennesker rundt omkring.
Ikke minst i forbindelse med fotballkamper.
Iblant er det så ille at jeg mister lysten på hele spillet. Her i Esbjerg har jeg sett foreldre som løper inn på banen og rett til dommeren etter kamp, skjeller ut kamplederen som udugelig, enda han (som oftest) er den på banen som gjør færrest feil. Det er spillere som sloss og blir utvist ETTER at kampen er slutt, foreldre som skjeller og smeller under kamper, spillere som fråder som aggressive dyr under kampene.
Og mange kjefter også på lagkamerater, eller fra voksne til barn, under kampene.
Hvor ble det av oppførselen til barn og voksne?
De fleste dekker seg (selvsagt) bak at det koker i topplokket.
Det holder ikke, sorry. Unnskyldning IKKE godtatt.
Full skjerping, folkens, rykk tilbake til start. Å være engasjert, ha tenning og spille fotball med alt det fysiske det innebærer, det er ikke synonymt med å være drittsekk mot motstandere og dommere.
Når kampen er slutt, skal alle selvsagt være ferdig med kampen, ta hverandre i hendene.
Her nede har jeg sett flere eksempler på at det ikke skjer.
Og det er trist.
Igjen: Det er for mye sinne i verden, ikke minst på fotballbanen.
I en samtale jeg hadde med min 14 år gamle sønn, Isak, i kveld, sa jeg det rett ut: «Jeg taper heller 20-0 enn at du oppfører deg sånn som du har sett en del av her nede.» Det er helt uaktuelt å bli forbundet med noe sånt.
Da får det heller være.
Heldigvis er Isak en klok gutt.
Det er faktisk ikke verd å vinne hvis du oppfører deg som en idiot.