En liten hyllest til den lokale fotballen

Selv om serieåpningen er rekordtidlig for 4. divisjon i år, så er den endelig her for oss over snittet interesserte. En liten hyllest til de som stiller opp.

Og det er mange av de. 300 spillere. 28 trenere. Lagledere. Materialforvaltere. Kioskpersonell. Banemannskap. Mødre. Fedre. Koner og kjæreste. Barn. Familie. Alle skal på fotballkamp nå. Alle har en eller annen oppgave.

Selv om nivået er høyt i år så er det grasrot-fotball. Det skal steikes vafler i bøtter og spann. Billetter skal selges. Middels programmer lages. Forhåpentligvis ikke overkokte pølser. Baner skal merkes (bare en i år i 4. divisjon). Man tar imot motstander og dommere, og gir de litt kaffe. Speakeren gjør seg klar.

Spillerne haster seg fra jobb. De haster seg hjemmefra og sier ha det til barna. Gutta har chatta litt på FB – klare til kamp. Diskutert motstanderen. «Han ene gode er borte fordi han må jobb». Vi mangler «Gunnar» fordi han har ikke barnevakt. Spillerne sklir inn på stadion som verdens største helter.

Pensjonistgjengen hilser på alle. «I dag klår vi dom». «Je husser på 60-tallet, da tafte vi aldri». Materialforvalteren som har hatt samme verv i 50 år har alt klart i garderoben. Tar en snus.

Bak disken i kiosken ropes det «lykke til gutter – vi har ordnet noe å bite i» – akkurat som de har ropt annenhver uke i alle år.

Tilskuerne ankommer stadion. Store og små. De eldste har tatt med barna sine, og de tar nå med barna sine igjen. Rekruttering. Forventningene er store som alltid.

«Denna tar vi. Vi har ikke taft mot dom på flere år». «Je husser 12. mai 1978, da vant vi på overtid» «Bengt ‘Måsan’ Hagen stangan inn». Historiene sitter i de fleste veggene, og nå skal neste generasjon fortelle nye historier. Barna løper rundt med en ball på indre bane når lagene varmer opp.

Den myndige dommeren varmer opp sammen med sine assistenter. Det heter assisterende dommer nå. AD. Ikke linjemann. Dommeren har dømt 1000 kamper i livet sitt. Elsker det hver eneste gang.

Speakeren spiller fortsatt på samme kassett som i 1985.

Lagene går inn i garderoben. Dommeren smilende bak. Tilskuerne strømmer til. Noen har skjerf og andre har faste plagg på kampdag. Damene i kiosken med en siste hilsen til gutta sine. Pensjonsistgjengen er passe kritiske til oppvarmingen. Barna ser med store øyne når a-lagsgutta passerer.

Et sted på Romerike settes det i gang en kamp. Forventningen stiger når lagene går ut på banen. «Er det vår tur i dag», tenker alle sammen – samtlige. Pensjonistgjengen tenker at alt var bedre på 60-tallet. Dommeren løfter armen til keeperne. De vinker tilbake. Hjemmelaget med avspark.

Vi er endelig i gang!