Som trener for jenter i mange år opplever jeg ofte diskriminering av jentefotball på Romerike. Om det er med vilje eller ikke så begynner det å bli veldig frustrerende.

Heldigvis er tingene bra i min egen klubb, AFSK. Det er nok derfor vi har sterke personer i jentefotballen og vi tar vår rettmessige plass når det gjelder treningstider og opplegg. Uten at det selvfølgelig går utover gutta – fordi alle er like mye verdt.

Men, når jeg kommer til andre klubber og til kretstiltak så ser jeg at utfordringene er større.

Jenter sliter med treningstider i klubber, og fokuset fra klubbene er så mye større på gutta enn jentene. Når skal vi slutte å diskriminere på den måten?

Jenter er helt like som gutta. De ønsker ålreite treningsforhold. De ønsker gode trenere. De ønsker tøffe treninger. De ønsker klare og tydelige beskjeder, og de krever selvfølgelig mye tilbake. Slik det skal være. Jentene må vi slutte å dulle med.

Er det virkelig diskriminering?

Jeg har tre årskull jeg følger, og de er inne i sone og krets-oppstarten, og hvert eneste år opplever jeg at jentene diskrimineres. Ordet diskriminering er et tungt og tøft ord, men etter disse årene så er det ikke noe annet ord som passer.

Gutta får alltid de beste banene å spille på. De får de beste trenerne. Dette ser vi ivrige jentetreneren på alle nivåer. Det er ikke noe oppgulp, men det er fakta. Vi ser gutta trene inne i LSK-hallen, mens jentene trener ute på en elendig bane på Frogner i -7 grader.

Er det samlinger for begge kjønn så settes gutta i gang først, og jentene står ute og fryser. Det har nettopp skjedd på en talentleir. Jentene stod ute i 20 minutter uten at noen voksne tok tak.

På samme opplegg har gutta en elleverbane og en halv banehalvdel til. Jentene har kun en bane, og det er mye trangere for de. Kunne de bytta på det en dag? Neida, det var ikke mulig.

Og nå har de hatt 30 minutter teori. Fokuset har kun vært på gutter. Hvordan klare å spille for LSK sitt herrelag? I den salen var halvparten jenter.

Er det status nok å trene jenter i kretsen?

Jeg har brukt mange timer på å se jentene ha øvelser på sonetiltak uten at flertallet rører ballen. De blir stillestående i mange minutter. Det er for ofte pauser. Det er ikke nok trøkk. Mange ganger har jeg hatt jenter som kommer frustrerte hjem, eller på neste klubbtrening, over dårlig kvalitet på treningene. Disse tilbakemeldingene har jeg, og andre, sendt til kretsen, uten at det ser ut til å hjelpe. Jeg har til og med filmet flere sekvenser, og man blir helt satt ut.

Nå høres jeg sikkert ut som den dusten, men er man litt over snittet ivrig så bruker man de virkemidlene man kan.

Dette er sikkert småting for dere som ikke trener jenter. For oss som er jentetrenere begynner det å bli en stor frustrasjon.

Fotball for jenter er Norges største sport

Det er mulig at slikt ikke er gjort med vilje, men det er så utrolig synlig for oss som hver dag jobber med å få jentefotballen mer synlig. Fotball er Norges største sport for jenter – også.

Heldigvis ser det ut til at kretsen har mer fokus på jentefotball. Det er laget en FB-gruppe for jentefotball, og vi ser det tikker ut litt nyheter og informasjon om fokus på jenter. Men, det er dessverre fortsatt en lang vei å gå.

Kan vi snart likestille kjønnene? Det er jo tross alt 2018.

SVAR

Skriv inn din kommentar
Vennligst fyll inn ditt navn her