Wegard Bakkehaug er nestemann ut i Mitt favorittlag. Den tidligere keeperen til Eidsvold Turn har hatt en god karriere, og ikke overraskende er det spillere fra Turn på dette laget.

Les også: Mitt favorittlag: Anders Eriksen – like gode på banen som på banketten

– Å komme opp med en 18-mannstropp ble vrient. Beklager til alle dere som også burde vært med. Uttakskriteriene er en miks av folk som har betydd mye for meg og klubben, de jeg tenker på når jeg savner garderobelivet, antall år i Turn, lokal profil og også litt sportslige ferdigheter. Denne gjengen koser seg både en tirsdag i regnvær på Myhrer og på bortetur i Nord-Norge (med overnatting).

Lagbilde Eidsvold Turn 2003 (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Eidsvold Turn XI 4-3-3:

Pål Tømmerhoel
En av grunnene til at det ble mye benk på meg. Totning med temperament. Nektet å akseptere en Ørn-corner på Myhrer i 2001, meldte «je tæk 5-meter» og feide ballen ut. Pål fikk gult kort og jeg pris på avslutningsturen for et helt korrekt utbrudd mot den kvinnelige dommeren.

Are Hokstad
Forandret personlighet på banen. Virkelig hatet klubber og spillere andre knapt hadde hørt om. Av Strømmen-leiren omtalt som «den mest usportslige siden all verdens grunnlover ble skrevet der oppe». Skal være glad han spilte fotball på en tid det fortsatt var lov å takle. Scoret ikke mange mål, men alle var perler. Reit im winkl! En herlig lagkamerat.

Terje Røsrud
Flest kamper for Turn gjennom tidene sier det meste. En særlig sterk prestasjon med tanke på at han overhodet ikke brydde seg om fotball, ifølge Geir Frigård. Ekspert i å redde på streken og skaffe seg frispark. Ble kalt «Taunus-Terje» av Briskebybanden.

Lars Helge Hoel
Mentor! Et av mine første Myhrer-minner er at Kjell Ivar Bjørn ropte «varsku her!» hver gang Lars tok frispark. De gikk knallhardt rett fram fra alle mulige hold. Lars Helge var en enorm bidragsyter sosialt. Miljøskaper og humørspreder. En man savner garderobelivet ved å tenke på.

Frode Bjørnevik
Kom som en keitete spiss fra Kløfta og endte opp som midtstopper i Eliteserien. «Kunne gjort en jobb for hvilket som helst eliteserieforsvar» skrev RB i 2005. Kan ikke huske å ha sett Frode tape en hodeduell. Eller å ha opplevd ham i dårlig humør.

Thomas Frigård
Tvers gjennom hel ved. Spillernes spiller i den sterke 2006-sesongen. Jeg mistenker at han senere år ofret seg og spilte med større smerter enn mange da skjønte mens vi slet i bunnen. Ofret seg også som eldstemann og gikk foran som et godt forbilde på avslutningstur i Tønsberg.

Jon Erik Økland
Den eneste fra dagens Turn-lag på lista. Har et ekstremt fotballhode og nydelig spilleforståelse. Kom opp fra en meget sterk årgang som en av de siste og endte opp som best av dem alle. Sterkt å ha over 100 mål når man egentlig ikke liker å skyte.

Tommy Sand
Urbant innslag hentet fra Skjetten som raskt ble husvarm. Dreit alltid med dassdøra åpen mens Hokstad gikk gjennom taktikken før kamp. Som romkamerat på treningsleir i Barcelona ble jeg kjent med Tommys matvaner. De besto utelukkende av smågodt.

Sigurd Ertsås
Brukte en boks vaselin i uka. I håret. Puta hjemme hos «Siggen» er seig enda. Ble tidlig glad i få unger og trappet ned for tidlig. Kunne (kan) ikke drikke – noe han blant annet beviste i en lagfest i hjembyen Hamar, men scoret mange viktige mål for Turn. Midtpunkt i miljøet midt på 2000-tallet.

Geir Frigård
Den personen jeg har fått desidert mest kjeft av. Brølte «klovnekeeper» på hver trening og var stort sett rasende. Kom fra proffliv og landslagsspill, men var desidert mest engasjert på feltet. Det var lett å skjønne hvorfor han ble god. Hatet å tape. Fotballhue. Ikke like god til å danse eller reise på hytta dagen før lørdagstrening.

Stian Ringstad
Det råeste talentet jeg har spilt med og ikke minst en jævlig bra gutt. Husker han debuterte på seniornivå borte mot Sørumsand for B-laget en sur høstsøndag. Jeg stilte noe redusert og fikk beskjed i garderoben «i dag skal Stian være med». Vi vant 3-1 og han scoret hat trick. Synd Henning Berg absolutt måtte lage back av ham.

Innbyttere under bildet

Innbyttere:

Einar Kalsæg
En av mange Turn-gutter som gått videre til høyere nivå og levert varene der. Jeg husker likevel best straffesparket hjemme mot Kisa i 2002 da 0-2 ble til 3-2 og plassen var sikret. Synd han ikke kom tilbake og avsluttet karrieren på Myhrer.

Oddvar Henriksen
En keepers mareritt. Ikke nødvendigvis fordi Oddvar var en gudbenådet spiss, men å være nær ham gjorde alltid vondt. En herlig fyr det er lett å bli glad i selv om det har vært altfor mye Kisa de siste årene.

Tom Kristoffersen
Burde vært bankers på laget pga ferdighetene og utenfor troppen grunnet allergi mot klubbfølelse. Ender midt mellom. Trengte ikke trene fra november til april for å være selvskreven ved seriestart – uansett nivå.

Christian Aas
Var egentlig for god for 2. divisjon, men selv Lyn-folk kan vise klasse. Sa nei til flere fristende tilbud da han ikke ville forlate Turn i nedrykksstriden. Har fått sine velfortjente år i toppfotballen senere. Har studert fransk så lenge jeg har kjent ham. Uklart hvorfor.

David Molnberg
Den første svensken i Turn, men snakket ikke svensk. Ble omtalt som svensk-sunnmøringen i Romerikes Blad, men dialekten/språket er i grunn umulig å plassere. Dønn seriøs og proff i fem sesonger. En du kan ta med i krigen.

Bjørn Inge Rødfoss
Lagkompis hele veien i Turn. Brukte de største fotballskoene jeg har sett og skjøt som en hest sparker. Synd han ødela en ellers ålreit fotball-CV med noen rørematcher for EIF på slutten av karrieren.

Tor Holmgren
«Battery» sa sjelden stort, men du kunne være sikker på han gjorde det han skulle. «Jeg vil ikke bytte ham bort mot han», uttalte Hokstad i 2006. Det oppsummerer Tor bra. Lojal mot Turn i 11 sesonger, og som var med hele den sterke perioden midt på 2000-tallet.

Trener: Vegard Hokstad
Klarte overgangen fra spiller til trener på en unik måte, og var sjefen min i åtte av de ni sesongene som A-lagsspiller. Innførte en fantastisk treningskultur som Turn fortsatt nyter godt av. Satte alltid laget og klubben først og var uten unntak opptatt av de rette tingene. Mentalt råsterk. Kunne trent lag i de øverste divisjonene. En jeg har voldsom respekt for.

Oppmann: Svein Ove Bråthen
Ingen har lagt med flere timer på Myhrer i min periode i Turn. Alltid kontroll på alt i 18 år. Kom først og dro sist. Alltid kjappe replikker på benken. «Å faen, vi som glemte å sende nabovarsel!» slo bra an på gamle Molde stadion da Thomas Frigård feide et frispark inn på et byggefelt.

Les også:

Mitt favorittlag: Eirik Soltvedt – fra Baresi til Dahl

Mitt favorittlag: Espen Olsen – dette laget hadde hatt det vanvittig moro hver dag

Hva syns du om troppen til Wegard? Drar det fram gode minner?

PS! En stor takk til Bjørn Hytjanstorp for bildene.

SVAR

Skriv inn din kommentar
Vennligst fyll inn ditt navn her