KOMMENTAR: Nå er det snart tid for at disse europeiske ligaene starter opp igjen. Men, den viktigste fotballen er den som spilles i nærheten av der du bor. Nå sparkes høstsesongen i gang, og jeg håper du støtter opp om ditt lokale lag.
Ingenting er som den lokale fotballen. Det er her alle jente- og guttedrømmer starter. I grasrota. Det er her alle de store stjernene har startet sine karrierer. Sammen med en ball. Sammen med noen gode venner.
Det er her mor, far eller eller en som brenner for barn og ungdom holder på hver dag – nesten hele året. Selvfølgelig uten lønn. De gjør de på grunn av glede og en vanvittig stor interesse for å gjøre lokalsamfunnet bedre.
Det er her drømmene starter
Det er her drømmene starter. Gutta spiller sammen på sletta. De er Messi, Ronaldo og Coutinho. Er vi heldige så er de Pande, Svardahl og Mostue. Uansett så er det på den lokale banen det starter.
Er vi som er glade i fotballen dyktige nok til å ta vare på det nærmeste først? Er vi flinke nok til å sette fokus på den lokale fotballen, eller er en tur til Anfield viktigere for oss?
Slutt med klagingen
Jeg frykter utviklingen. Jeg har sett det komme lenge. Fedre drar med seg barna til en europeisk stor stadion i stedet for å bygge opp om lokalsamfunnet. Og det er gjerne de som klager på at det står dårlig til i den lokale klubben. Ta et tak da, for pokker. Bry deg om lokalsamfunnet ditt! Ikke bruk krefter og penger på et lag tusenvis av mil unna, og så stå der for å klage på de lokale lagene.
Jeg har av egen erfaring sett hvor viktig det er for alle de som driver med lokale lag at det kommer fedre og mødre sammen med barna sine. Det skaper rekruttering. Det skaper et større miljø. Det skaper større fotballglede lokalt. De lokale a-lagsspillerne vil også bli heltene til de lovende unge. Et viktig steg på veien.
90% av norske landslagsspillere har spilt på a-laget i moderklubben
Kanskje det også har noe med mangelen på spillerutvikling også. Det er ikke like «gjevt» å spille for egen klubb. Når jeg ser 8-9-åringer går til toppklubber blir jeg uvel. Jeg leste i et innlegg på et debattforum for et år siden (finner det ikke igjen) at cirka 90% av de som spilte på det norske landslaget hadde debutert på a-laget i egen klubb før de tok steget opp til en toppklubb.
Rune Jarstein, Haitam Aleesami, Ørjan Nyland, Even Hovland, Vegard Hedenstad, Omar Elabdellaoui, Martin Linnes, Per Skjelbred, Alexander Tettey og Tarik Elynoussi er norske landslagspillere som alle sammen spilte på a-laget i sin lokale klubb. Og det er mange flere av disse. En annen fellesnevner er at veldig få har vært innom toppklubbenes akademier eller lignende.
Noen vil sikkert si at landslaget aldri har vært dårligere enn det det er nå, men også under Drillo hadde de aller fleste landslagsspillerne debutert på a-lag i moderklubb før de tok steget opp på høyeste nivå.
Toppklubbene burde støtte grasrota i større grad
Det jeg savner er at flere av de lokale toppklubbene bidrar med kompetanse og støtte til de lokale klubbene slik at man kan utvikle enda bedre spillere i tryggere omgivelser. All statistikk viser at de fleste beste spillerne i landet har blitt utviklet i sin egen klubb. Og naturligvis skal de beste inn i en toppklubb når de er 17-18 år – det vil si når utfordringene ikke er store nok i moderklubben.
Vi har alle et ansvar for å bidra og støtte opp om egen klubb først. Ta en trenerjobb. Bli med på dugnader. Ta et tak i styret. Møt opp som tilskuer. Bli med på å gjøre grasrota enda bedre. Det gjør hele fotball-Norge bedre. Ikke bare toppen, men også i bredden. Tar vi vare på bredden vil toppen også bli bedre.
Støtt opp din lokale klubb, og så sees vi på kamp i høst.
