– Lokale gutter må bli tøffere

Lillestrøm-trener Runar Kristinsson hadde en klar oppfordring til lokale spillere som drømmer om å spille for Tippeliga-klubben Lillestrøm. Og jeg var nervøs foran møte med en av mine helter.

Runar Kristinsson (nr 10) styrte LSK fra midtbanen i 1997-2000. Nå styrer han LSK fra sidelinjen som hovedtrener (Foto: lsk.no)

Jeg sitter og venter. Jeg venter ikke på hvem som helst. Jeg venter på spilleren som var min store favoritt da han herjet på midtbanen i Lillestrøms gule og svare drakt. Jeg husker jeg var på Lerkendal og løp rundt og ropte Kristinssons navn – noe bedugget må jeg få legge til. En spiller som alltid hadde tid og rom på grunn av den strålende spilleforståelsen og teknikken. 14 mål på 71 kamper for LSK. Nå har han tatt over som trener for klubben som var min drøm. Nå håper jeg Runar Kristinsson tar LSK tilbake i Norgestoppen.

Drømmene flyr litt før han kommer på denne hellige grunnen som heter Åråsen. Simon Mesfin kommer bort til meg og sier at Runar er i møte, så jeg kan få snakke med Siggi Eyjolfsson. Jeg vil jo egentlig ikke det. Men Siggi er en sabla hyggelig fyr. Vi snakker om Islandsk fotball og den første perioden i Lillestrøm.

– Nå har vi vårt lag. Slik vi kan få det – uten å bruke penger. Jeg liker meg godt her i Lillestrøm, sier mannen som har stått bak mye av den Islandske modellen som har fått frem flere strålende spillere. Nå prøver de å få til lignende i Lillestrøm med LSK-akademiet.

Hakeslepp
Jeg håper ikke Siggi merker det plutselige hakesleppet. Kristinsson entrer rommet. Hjertepumpa slår et par ekstra runder. Islendingen henter litt mat og slår seg ned rett ved siden av meg. Hva skal jeg si?

Heldigvis løser Kristinsson opp det hele selv, og jeg kjenner hjertet slår seg til ro. Jeg kan fjerne 113 på telefonen.

– Hei.

Da løsner hele praten, og beklager Siggi for at jeg ser mot Runar. Det var ikke mening å miste hele interessen for det du sa.

– Hyggelig å møte deg, Espen, sier Runar etter at jeg introduserte meg. Man sitter og forstyrrer lunsjen til en Tippeliga-trener, og mannen er jordnær som få. Det er til og med trenere i 4. divisjon som er mer distanserte enn en topp Tippeliga-trener. Folkelig er vel et ord vi kan bruke om Runar.

Runar Kristinsson er en omgjengelig og herlig type (Foto: lsk.no)

Jeg har forberedt meg ganske godt. Skrevet ned noen spørsmål jeg ønsker svar på, men det hele ender opp i en lang samtale om fotball. Alt fra Island, til Åråsen, til lokale fotballspillere og –lag. Helt til en veibeskrivelse til Høland stadion. Til venstre i Fjellsrudkrysset – står Moe eller Løken der. Eyjolfsson og Kristinsson tar ikke lett på Aurskog-Høland som motstander i første runde av cupen.

– Jeg veit ikke mye nå, men skal se kampen mot Gran. Det er morsomt med cup i Norge, spesielt de to første rundene. Etter det er det bare dumt. Man kan ikke drive med oppsett fra 3. runde og utover. Trekk lagene og bli ferdig med det, sier en engasjert Kristinsson. Og eksemplet han nevner sier sitt: Lillestrøm fikk Strømmen, som lå på 6. plass i OBOS, mens andre toppserielag fikk lag fra 3. divisjon. Jeg nikker anerkjennende, som jeg vel gjør til alt han sier. I denne saken er jeg helt enig.

LSK tar Aurskog-Høland seriøst
– Vi tar kampen mot Aurskog-Høland seriøst. Det er fantastisk å reise rundt og være med på slike folkefester, og vi er nødt til å vise klubbene respekt, fortsetter Kristinsson.

Runar Kristinsson, Siggi Eyjolfsson (ja, har ikke glemt deg) og teamet til LSK har fått en trang åpning på seriespillet. To uavgjorte før tapet mot Molde. Jeg lurer litt på hva som har skjedd med laget siden de imponerte i vinter/vår.

– Vi er ikke fornøyde. Vi skulle hatt 4-6 poeng før vi reiste til Molde. Det har blitt større forventninger etter våre treningskamper, men det er ikke alltid at alle kan se bak resultatene. Jo, det er sterkt i vinne kamper, men vi har vært litt heldige i noen av kampene også. Det er tilfeldigheter. Det skaper større forventninger, og kanskje litt store i perioder, forklarer Kristinsson.

Han kjører på videre: – Men jeg ønsker et fotballag. Et lag som har en egen spillestil som utvikler spillere og lag. Jeg vil ha et fotballag som folk vil se på. Jeg vil utvikle spillere på Romerike. Så vi kommer ikke til å endre på mye fremover, men vi er nok nødt til å bli litt mer kyniske og tørre å slippe oss løs i større grad. Det klarte vi i treningskampene, sier Kristinsson mens han knasker på lunsjen.

Herregud her sitter jeg og forstyrrer han i lunsjen. Jeg må bli ferdig.


Jeg får ikke avsluttet. Runar smiler og prater i vei.

– Det er mulig jeg har økt forventingene også, men det må vi tåle. Vi skal ta mer poeng enn i fjor og vi skal komme høyere på tabellen. Folk glemmer ofte at selvtillit i fotball er veldig viktig, og den må vi få inn i gruppa igjen.

Talentene må bli tøffere
– De lokale fotballtalentene må bli tøffere, er Kristinsson klare svar på spørsmålet mitt om hva som skal til for å slå igjennom i LSK og på toppnivå. – Er du et talent må du stå frem. Frem med brystkassa og vise at du er på trening. Ta tak, rop etter ballen og vis at dette er noe du virkelig vil. Ikke kom på trening, gjem deg bort, og så gå hjem. Gå ut på banen og bruk det du har, og tørre å gjøre feil. Ikke vær så snill, sier Kristinsson, og man merker at dette er et tema han virkelig brenner for.

Og som ansvarlig for et lag må man også tørre å slippe frem de unge sultne som banker på døra. I år sendte Lillestrøm Fredrik Krogstad og Markus Brændsrød i på utlån til henholdsvis Ull/Kisa og Strømmen. Det var en tanke bak det også.

– De to sendte vi på lån for å få nødvendig erfaring og vi håper de kommer tilbake enda bedre. Det gjør også at vi kan slippe frem andre unge talenter i LSK. Se på Sheriff Sinyan. Et talentfull spiller som har forbedret seg kraftig etter vi slapp han opp i A-stallen. Det viser hvordan vi ønsker å jobbe. Det skal alltid være en åpning for en eller flere lokale gutter, sier Kristinsson.

Jørgen Kolstad trives i LSK
Et annet lokalt talent er hemnesingen Jørgen Kolstad. Det var en spiller som hadde litt tøft i en periode i Lillestrøm, og det var faktisk snakk om et utlån til Aurskog-Høland. Det ble det rett og slett ikke. Plutselig vokste gutten som spiller, og i fjor fikk han flere kamper for Lillestrøm i Tippeligaen. Han er nå den fra Aurskog-Høland som har flest kamper i TL. Det er faktisk litt godt at Arne Henrik Vestreng mistet den rekorden. Det var på tide at noen overgikk den prestasjonen. Jeg graver litt i om hva Runar syns om unggutten fra Hemnes.

– Jørgen er en talentfull spiller. God fotballforståelse, god teknikk og god med begge bein. Utfordringen hans er at han er for snill, sier Runar og smiler. – Vi jobber med han for å få han til å tørre mer. Bruke det han allerede har, og tørre å gjøre feil. Han var god for oss i fjor, og vi håper han tar steg videre.

Nå er intervjuet ferdig. I døra står Jørgen Kolstad og venter. Og det er meg han venter på. Rett inn i Tom Lund-losjen. Passer perfekt. Intervjuet med Jørgen går strålende, og det kommer i helgen.

Jeg går tilbake til lunsjrommet for å hente PCen. Hjertet stopper opp en siste gang. Der sitter fortsatt Runar Kristinsson og Siggi Eyjolfsson. Og nå er Torgeir Bjarmann der også. Mannen med verdens beste saksetaklinger. En stor helt det også. Det er her spørsmålet om veien til Høland stadion kommer. Runar spør om historien til Aurskog-Høland. Jeg drar kortversjonen. Høland og Bjørkelangen som har slått seg sammen fra G16 og opp. Få inn mer treningkultur og skape mer entusiasme igjen. Mer får de ikke ut av meg. Spillestil. Glem det. Det får dere finne ut selv.

Ola Vestreng kom opp. Han kunne ha spilt for LSK junior i år, men unggutten takket nei. Han er den spilleren på AHFK som gledet seg mest til kampen. På trening tirsdag tok han to leddbånd i ankelen og er ute i 4-6 uker. Jeg kunne glatt ha ofra ankelen min for Ola. Marius Kolstad kom opp. Han trener med G16 i LSK nå. Runar like interessert, og Bjarmann enda mer interessert. Joda, det gror i den lokale fotballen og LSK har oversikt.

Jeg måtte tvinge meg ut av rommet. Jeg hadde lyst til å bli der hele dagen. Jeg hadde sikkert fått lov også. For en herlig åpen gjeng på Åråsen. En enkel sjel fra bøgda fikk full audiens.

På vei ut møter jeg Espen Søgård. Nå jobber han for LSK. Da ble det selvfølgelig en liten prat om Kløfta – Fet. Ufortjent tap, sa Espen. Fotball er fotball – uansett nivå.

Jeg retter en stor takk til Lillestrøm for gjestfriheten. Dette var en fantastisk opplevelse og jeg har litt ståpels her jeg sitter og skriver.

Vi sees på tirsdag, Runar.

SVAR

Skriv inn din kommentar
Vennligst fyll inn ditt navn her